Er det rom for å være unik?

I samfunnet er vi opptatt av å veie og måle.

Vi skal alle passe inn i den rammen som blir satt. Også barna. I barnehagen skal vi bruke diverse kartleggingsskjemaer og passe på at ingen "faller mellom to stoler". Det er viktig å fange opp eventuelle vansker og problemer tidlig - men det er minst like viktig å akseptere ulikheter og hverandres unike sider.

I Akebakken ønsker vi å heie på at vi er forskjellige. Vi vet jo at barn utvikler seg i rykk og napp - at noen er gode motorisk mens andre er best verbalt. Ja, vi følger med på alle, og setter inn litt ekstra når vi ser at det butter. Men vi ønsker at det skal være raust nok her til at trær som på dette bildet også skal få lov til å vokse som de vil og må.